Søk

OVERSIKT OVER PERMITTERINGSREGLENE ETTER STORTINGETS KRISEPAKKE 16. MARS 2020

Som følge av den ekstraordinære situasjonen knyttet til forsøk på å begrense utbredelse av koronaviruset (covid-19), og redusere antall personer som blir smittet samtidig, har helsemyndighetene gitt en rekke råd og fattet landsdekkende vedtak som i betydelig grad begrenser en rekke virksomheter, aktiviteter og arrangementer. Myndighetene og den enkelte kommune vedtar løpende ytterligere tiltak. Slike tiltak får åpenbart direkte og indirekte betydning for mange bedrifters muligheter til å opprettholde aktiviteten. I denne sammenheng er det viktig for arbeidsgivere å iverksette tiltak for å få kontroll på kostnadene og tilpasse ressursene til aktivitetene som fortsatt kan gjennomføres. En rekke bedrifter har eller vil få behov for raskt å ta ned kostnadsnivået og omstille virksomheten til denne ekstraordinære situasjonen. Permittering av ansatte er ett av de mest effektive virkemidlene som arbeidsgiver har i verktøykassen. Stortinget offentliggjorde i dag en krisepakke som blant annet omfatter nye regler for permittering. I det følgende redegjør vi kort for innholdet i permitteringsreglene per dags dato.


1. Grunnlaget for permittering og varighet

Reglene for permittering følger av tariffavtaler og av ulovfestet rett. Vår fremstilling baserer seg på generelle, ulovfestede regler, og vi gjør oppmerksom på at alle må kontrollere egen tariffavtale eller andre avtaleforpliktelser for avvikende bestemmelser. Permittering er i prinsippet et midlertidig opphold av partenes plikter i arbeidsforholdet. Ved permittering opphører plikter og rettigheter for et avgrenset tidsrom.


Likevel gjelder konkrete begrensinger, for eksempel knyttet til formalkrav, lønn og varighet. For å kunne foreta en permittering må det foreligge en saklig begrunnelse knyttet til virksomhetens forhold, og situasjonen må være av forbigående karakter som ikke kan løses på annen måte enn ved permittering. Her stilles det krav til at arbeidsgiver gjør en forsvarlig vurdering av grunnlaget for permitteringen, og har en kvalifisert mening om permitteringens antatte varighet.


Dette vil selvsagt være utfordrende i en tid hvor ingen har gode holdepunkter eller kan forutse koronasmittens utvikling og utbredelse. Det kan også være en forskjell for de virksomheter som er omfattet av konkrete smitteverntiltak, herunder ved hel eller delvis pålagt stenging av virksomheten.


Vår vurdering er at det store flertall av virksomheter som berøres av brå svikt i inntekt og oppdrag grunnet koronasituasjonen, kan benytte permittering for å muliggjøre en forsvarlig og levedyktig videre drift av virksomheten. De nye permitteringsreglene er en konsekvens av dette. Varigheten på permitteringen kan fastsettes så langt det foreligger konkrete holdepunkter, for eksempel lengden på et driftsforbud eller krav om utsatte kontraktsforpliktelser el.l.


Dersom det ikke er noen konkrete holdepunkter, kan perioden fastsettes slik at et varsel om forlenget permittering kan gis i god tid før utløpet når det foreligger mer konkret informasjon om situasjonens utvikling. For øvrig vil permittering kunne avbrytes med kort varsel dersom det viser seg at vedtatt periode blir for lang. Selv om permittering vil være en mulighet for mange, oppfordrer vi bedrifter til å se på andre muligheter i denne krevende perioden. For mange vil det kunne være mulig å opprettholde en del av produktiviteten ved bruk av f.eks. fleksibel arbeidstid, hjemmekontor, delvis permittering og/eller rotasjonsordninger.


2. Utvelgelseskriterier

Som utgangspunkt må de samme kriteriene som ved opphør av arbeidsforholdet legges til grunn ved permittering av ansatte, og utvelgelsen blant de ansatte må være saklig. Det er holdepunkter som tilsier at utvelgelseskriteriene ikke praktiseres like strengt ved permittering som ved oppsigelse, og arbeidsgiver har dermed en noe større fleksibilitet enn ved en tradisjonell nedbemanning. Følgende kriterier er blant de mest relevante ved utvelgelsen:

  • Virksomhetens behov, pågående aktiviteter

  • Fagkompetanse

  • Ansiennitet

  • Personlige egenskaper

  • Sosiale forhold


Det er opp til virksomhetene å vurdere rekkefølgen og vektleggingen, men utvelgelse anbefales basert på objektivt konstaterbare faktorer samtidig som virksomhetens behov og kontinuitet ivaretas på best mulig måte.


Ansiennitet må alltid vektlegges ved utvelgelsen, men ikke nødvendigvis som det mest tungtveiende kriterium. For ansettelsesforhold som er omfattet av tariffavtaler er det ofte slik at ansiennitet er et mer tungtveiende kriterium for utvelgelse av hvem som skal permitteres. Dette må vurderes basert på tolkning av den enkelte tariffavtale. Vår anbefaling er at utvelgelseskriteriene forankres på en god måte hos arbeidstakerne og deres representanter gjennom tidlige og gode drøftinger.


3. Krav til varsling

Varsel om permittering må som hovedregel gis individuelt. Før permittering iverksettes må arbeidsgiver i normale tilfeller varsle permitteringen med minst 14 dagers varsel, og permitteringen kan tidligst iverksettes etter utløpet av varslingsfristen. I ekstraordinære og uforutsette situasjoner kan varslingsfristen reduseres til 2 dager.


Etter vårt syn er det gode grunner som tilsier at virksomheter som må stenge eller redusere driften grunnet offentlige vedtak om smitteverntiltak, har anledning til å benytte forkortet varslingsfrist. Det samme gjelder nok også en rekke andre virksomheter, men dette må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Dersom det er aktuelt å permittere flere enn 10 arbeidstakere skal også NAV varsles så tidlig som mulig, og senest innen iverksetting av permittering. For virksomheter som arbeider innenfor fiskeforedling, gjelder det egne regler om varsling og dagpenger ved permittering.


Et varsel kan trekkes tilbake, men dersom varslet permitteringsperiode endrer seg, må ny varslingsfrist på 2 eller 14 dager overholdes. For arbeidsgivere som har iverksatt permitteringer tilsier forsiktighetshensyn at forlengelse bør varsles senest 14 dager før permitteringsperioden utløper, forutsatt at behovet for forlengelse er mulig å forutse på dette tidspunktet. Dersom dette ikke er mulig, vil dette i seg selv være et argument for at varslingsfristen er to dager ved forlengelse.


4. Drøftinger med arbeidstakernes representanter

Så snart arbeidsgiver vurderer å permittere arbeidstakere burde permitteringen drøftes med tillitsvalgte og/eller verneombud. I drøftingene burde følgende momenter inngå:

  • Grunnlaget for permitteringen

  • Varigheten av permitteringen

  • Utvelgelseskriterier som skal benyttes, som også gjelder ved gjeninnføring av arbeidstakere.

  • Praktisk gjennomføring

  • Oppfølging under permitteringsperioden


Partene bør oppstille en protokoll fra forhandlingene, slik at omforente løsninger kan dokumenteres ved behov, for eksempel overfor NAV eller den enkelte arbeidstaker. Dersom virksomheten er av begrenset størrelse kan det også være hensiktsmessig å inkludere alle de ansatte i drøftingene da det vil gi dem en god innsikt i situasjonen utover informasjon som fremkommer i permitteringsvarsler m.v.


5. Krisepakke behandlet i Stortinget 16. mars

I tillegg til en rekke andre tiltak har Stortinget i dag vedtatt at arbeidsgiverperioden ved permittering reduseres fra 15 dager til 2 dager fra iverksetting av permitteringen. Det betyr at arbeidsgivere plikter å dekke full lønn i hele varslingsperioden (2 eller 14 dager) og deretter i to -2- dager. Etter dette tidspunkt vil det offentlige ta over forpliktelsen. Myndighetene har også fått forskriftshjemmel til å vedta forskrifter med tilbakevirkende kraft, hvilket innebærer at de som allerede har permittert arbeidstakere, også vil omfattes av ordningen.


Med tanke på at Stortingets vedtak i lovendringen i hovedsak innfører forskriftshjemler for krisetiltak, og disse ikke er vedtatt enda, vil endelig oversikt over omfanget på tiltakene komme senere. Følgende øvrige viktige forslag om permittering er fremmet i Stortinget:

  • Det offentlige dekker full lønn, opptil 6 G, i 20 dager (dag 3-20) fra permitteringstidspunktet.

  • Etter dag 20 vil arbeidstakere sikres en dagpenger på minimum 80 % av dagpengegrunnlaget opp til 3G og 62,4 % av dagpengegrunnlaget mellom 3 G og 6 G. Ventedager bortfaller.

  • Inntektsgrensen for å ha rett på dagpenger reduseres til 0,75 G

  • Krav til minimums permitteringsgrad endres fra 50 % til 40%


I tillegg vil vi fremheve følgende foreslåtte tiltak om arbeidsgiverperioder ved sykepenger og omsorgspenger:

  • Arbeidsgiverperioden for betaling av sykepenger knyttet til korona-pandemien reduseres til 3 dager.

  • Dobling av ordningen med omsorgspenger, og arbeidsgiverperioden ved omsorgspenger reduseres til 3 dager. Det antas også at anvendelsesområdet for omsorgspenger utvides til å også gjelde de som må være hjemme på grunn av stengte skoles og barnehager.

  • Selvstendig næringsdrivende/frilansere sikres omsorgspenger fra dag 3 og innføring av kompensasjonsordning for inntektsbortfall fra dag 17.


De nye tiltakene vil i praksis bli svært krevende for NAV å gjennomføre. Utbetalinger er forventet å kunne skje når NAV har fått tekniske løsninger på plass. På grunn av nye løsninger hos NAV, samt et omfang av saker som langt overstiger det som NAV tidligere har behandlet, antar vi at alle må belage seg på at utbetalinger kan ta noe tid. Dette bør arbeidstakere i størst mulig grad søke å ta høyde for der dette er mulig.



Harald Sletten Partner, advokat MNA


+47 917 69 804 harald@r-hansen.no




nyhetsbrev-16
.-mars-2020---reglene-om-pe
Download -MARS-2020---REGLENE-OM-PE • 309KB

10 visninger0 kommentarer