Søk

NYE REGLER OM AKJSESELSKAPERS ADGANG TIL Å STILLE SIKKERHET FOR KJØPERS OPPKJØPSFINANSIERING

Fra 1. januar 2020 trer det i kraft nye regler om aksjeselskapers adgang til å benytte egne eiendeler som sikkerhet for kjøpers finansiering ved oppkjøp av aksjeselskapet. Endringene inntas i aksjeloven § 8-10. Vi erfarer allerede at i transaksjoner som planlegges gjennomført på nyåret, krever kjøpers bank sikkerhet i målselskapets vesentlige eiendeler etter de nye reglene. Dette viser at lovendringen, som forventet, vil få stor praktisk betydning for kjøpere og selgere av aksjer.


Etter gjeldende regler har et aksjeselskap svært begrenset adgang til å stille sikkerhet for en oppkjøpsfinansiering av selskapet. Hovedregelen er at sikkerhet, mv., bare kan ytes innenfor rammene av selskapets utbyttegrunnlag. Hvis finansiell bistand ytes innenfor disse rammer, må det i tillegg stilles betryggende sikkerhet fra kjøper for den finansielle bistanden som ytes av målselskapet. Målselskapets eiendeler er følgelig etter dagens regler dårlig egnet og lite brukt som sikkerhet for kjøpers finansiering.


Et viktig og praktisk unntak fra hovedregelen gjelder for såkalte «rene eiendomsselskaper». Det følger av forskrift at slike selskaper på nærmere vilkår kan pantsette eiendom til sikkerhet for kjøpers oppkjøpsfinansiering. Pantsettelsesadgangen er begrenset til fast eiendom, og gjelder bare for aksjeselskaper hvis eneste virksomhet er å eie og drifte fast eiendom. Tomteeiende selskaper med eiendom som skal benyttes til eiendomsutviklingsprosjekter, omfattes ikke av forskriftsunntaket.


Slike selskaper har følgelig svært begrenset mulighet til å pantsette tomten som sikkerhet for kjøpers finansiering. Hovedregelen om at sikkerhet, mv., må ytes innenfor rammen av utbyttegrunnlaget, opprettholdes i de nye reglene. Det gjelder imidlertid et svært praktisk unntak for tilfeller hvor målselskapet er, eller etter transaksjonen vil være en del av samme konsern som kjøper («konsernunntaket»).


I slike tilfeller vil ethvert aksjeselskap, uansett næring, på nærmere vilkår ha anledning til å pantsette sine eiendeler som sikkerhet for aksjekjøpers finansiering, samt yte lån eller annen finansiell bistand til kjøper. Ved lovendringen oppheves unntaksforskriften for «rene eiendomsselskaper», som dermed vil være omfattet av det generelle «konsernunntaket».


VILKÅR FOR Å STILLE SIKKERHET, MV

Følgende vilkår må være oppfylt for at et aksjeselskap kan stille sikkerhet eller på annen måte yte finansiell bistand til aksjekjøper som etter aksjekjøpet vil være sikkerhetsstillers morselskap:


  • Selskapets finansielle bistand skal ytes på «vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper». Som eksempel nevnes at det kan være krav om armlengdes vederlag for den finansielle bistanden, f.eks. i form av garantiprovisjon. Etter omstendighetene kan det også være krav om at kjøper skal stille betryggende sikkerhet. Dette er imidlertid ikke et absolutt krav etter loven.

  • Styret i selskapet må foreta en kredittvurdering av kjøper.

  • Styret skal utarbeide en redegjørelse hvor bl.a. bakgrunn og vilkår for bistanden skal fremgå. Det er ikke krav om revisorbekreftelse av redegjørelsen.

  • Styret må avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, samt at selskapet vil ha en forsvarlig egenkapital og likviditet etter at bistanden er ytet.

  • Erklæringen og redegjørelsen skal signeres av samtlige styremedlemmer som ikke var inhabile ved styrets behandling av saken.

  • Den finansielle bistanden skal godkjennes av selskapets generalforsamling med minst 2/3 flertall.

  • Styrets redegjørelse og erklæring skal sendes til, og registreres i Foretaksregisteret før bistanden ytes. Det vil bero på en konkret vurdering om vilkårene for å stille sikkerhet eller yte annen finansiell bistand er oppfylt. For styret som skal foreta vurderingen og avgi lovpålagt redegjørelse og erklæring, er det viktig at beslutningsgrunnlaget er tilfredsstillende. Det bør fremgå av redegjørelsen, erklæringen og annen dokumentasjon at styret har foretatt en forsvarlig vurdering om hvorvidt lovens vilkår er oppfylt.


PRAKTISKE KONSEKVENSER

For aksjekjøpere vil lovendringen medføre større handlingsrom ved finansiering av oppkjøp, og det kan legges til grunn at banker og andre långivere i stor grad vil kreve sikkerhet i målselskapets eiendeler. Lovendringen vil følgelig få stor praktisk betydning for kjøpere og selgere av aksjer. Etter vår vurdering bør partene i en aksjetransaksjon som planlegges gjennomført etter 1. januar 2020, vurdere og hensynta bl.a. følgende i transaksjonsprosessen:


  • Dersom det er flere aksjekjøpere, hvorav ingen skal erverve mer enn 50 % av aksjene i målselskapet, vil «konsernunntaket» bare kunne benyttes dersom kjøperne etablerer et felleseid selskap som erverver aksjene. Kjøperselskapet må kapitaliseres på en måte som gjør at målselskapets kredittvurdering gir tilfredsstillende resultat.

  • Som en del av kjøpers due diligence av målselskapet bør det foretas særskilt vurdering av om målselskapet vil ha en forsvarlig egenkapital og likviditet etter at finansiell bistand er ytet.

  • I aksjekjøpsavtalen bør det fra kjøpers side være en betingelse for gjennomføring av transaksjonen at sittende styre i målselskapet har avgitt nødvendig redegjørelse og erklæring, og at redegjørelsen og erklæringen er registrert i Foretaksregisteret. Utkast til redegjørelse og erklæring bør godkjennes av kjøpers bank forut for avtalesignering.

  • Selger bør vurdere om det er behov for at styremedlemmene i målselskapet holdes økonomisk skadesløs for det tilfelle at de blir møtt med krav fra tredjeparter, f.eks. kjøpers bank eller minoritetsaksjonærer i målselskapet. Dersom det stilles sikkerhet eller ytes finansiell bistand i strid med «konsernunntaket», vil sikkerheten eller bistanden være ugyldig med mindre den som har mottatt sikkerhet eller annen finansiell bistand var i aktsom god tro. Det er derfor grunn til å tro at banker og andre som finansierer oppkjøp vil være påpasselige med å påse at reglene er fulgt før transaksjonen kan gjennomføres.


KOMMENTAR

Etter vårt syn vil lovendringene få stor praktisk betydning ved aksjetransaksjoner. Dette gjelder særlig ved oppkjøp av aksjeselskaper med eiendeler som utgjør en vesentlig verdi for selskapet, f.eks. virksomheter som eier fast eiendom og aktører innen fiskeri som eier fartøy og konsesjoner.


Vi forventer at det etter hvert etablerer seg en praksis for hvordan bankers krav om sikkerhet i målselskapets eiendeler skal håndteres praktisk og avtalemessig i forholdet mellom kjøper og selger av aksjer. Innen enkelte bransjer vil avtalestandarder, som for eksempel NEFs meglerstandard for kjøp og salg av eiendomsselskaper, etter hvert tilpasses de nye reglene. Inntil det har etablert seg en kjent praksis som ivaretar både kjøpers og selgers interesser, er det viktig at partene i aksjetransaksjoner påser at transaksjonsprosessen og avtaleverket tar høyde for endringene som de nye reglene medfører.




Odd-Terje G. Elde Partner, advokat MNA +47 911 26 511 odd.terje@r-hansen.no




Lisa Charlotte Jacobsen Advokatfullmektig MNA +47 970 72 334 lisa@r-hansen.no


nyhetsbrev-17
.-desember-2019---nye-regle
Download -DESEMBER-2019---NYE-REGLE • 438KB

6 visninger0 kommentarer